Vi hjelper skogeiere og kommuner med å forstå og forvalte skogens fulle verdi – tømmer, karbonlagring, naturmangfold, utmarksressurser og økosystemtjenester – i én datadrevet plattform. Nøkternt. Transparent. Bygget for norsk skog.
Les mer ↓SkogIT AS utvikler Skogbruksportalen – et verktøy som viser skogeieren hvordan eiendommen presterer på tvers av fem verdikjeder: tømmer, karbon, natur, utmark og landskap. Plattformen kobler data fra over 25 nasjonale geodatakilder, beregner ressursregnskap med tre lag (potensial, aktuell og risikojustert) og oversetter resultatene til konkrete økosystemtjenester.
Tenk på det som skogbruksplan 2.0: alltid oppdatert, med innebygd karbonregnskap i fire pooler, naturvurdering basert på forskning og praktisk skogbrukserfaring og en oversikt over alle tjenestene skogen din leverer – uten at du trenger å lese hundre sider.
Alle fem verdikjedene er økosystemtjenester — organisert etter beslutningslogikk (hvem betaler, hva kan optimeres), ikke etter økologisk taksonomi. Risiko er bakt inn i hver verdikjede: vindfall reduserer tømmerverdi, men kan øke naturverdi. Regelverk er et tiltaksfilter, drift er en kostnadsfaktor i tømmer og tiltak.
Realiserbar hogstverdi. Sortimentsanalyse, kvalitetsbonus for saktevokst tømmer, driftskostnad bakt inn. SSB-priser.
CO₂-lager i fire pooler: levende biomasse, jordkarbon (3-4× biomasse), død ved og myr. IPCC Tier 2, norsk feltforskning.
Økologisk sensitivitet: naturskogindeks med seks komponenter. Forstyrrelse kan øke naturverdien.
Jakt, beite, friluftsliv, bær og sopp, vannressurser, estetikk. Seks komponenter med justert vektsum.
Regulerende tjenester for samfunnet: flomdemping, vannrensing, temperaturregulering. Verdien realiseres nedstrøms — PES-markeder i utvikling.
Plattformen er ikke bare et måleapparat. Den tar deg gjennom hele sløyfen: fra ressursanalyse via tiltaksforslag og planlegging til gjennomføring og verifisering – og oppdaterer scoringen etterpå, slik at du alltid ser effekten av det du gjør.
Radardiagrammet viser en eksempeleiendom med blandet skog. Tre polygoner: ytterste er potensialet, midterste er aktuell brutto, og innerste er risikojustert netto. Den røde sonen er risikoeksponering; den grønne sonen ved natur-aksen viser at forstyrrelse kan øke naturverdi.
Se eiendommen med tematiske kart for alle fem verdikjeder – fra piksel (16×16m) til eiendom. Checkbox-baserte kartlag med full sporbarhet fra datapunkt til score.
IPCC-basert beregning av CO₂ i levende biomasse, jordkarbon (3-4× biomasse), død ved og myr. Flatehogst-konsekvens: 7-22% jordkarbon-tap. Basert på norsk feltforskning, NINA 2020 og praktisk forvaltningserfaring.
Digital måling, rapportering og verifisering fra bestandsdata via verifisering til sertifisert kreditt. Tilrettelagt for CRCF IFM-metodikk. I samarbeid med ForestSync.
Kunstig intelligens orkestrerer dataene og forklarer. Plattformen beregner, brukeren beslutter. Ingen svarte bokser – full sporbarhet med ✓ publisert kilde og ⚠ intern modell.
Naturskogindeks med seks komponenter, kalibrert mot norsk feltforskning og skogbrukspraksis: 3× mer død ved i naturskog, dobbelt blåbærdekning, naturlig barkbilleregulering. Rødlistearter nesten bare i naturskog.
Jakt og vilthabitat, beite, friluftsliv, bær og sopp, vannressurser, estetikk. Seks komponenter med data fra piksler, WMS og brukerregistrering.
Det meste av karbonlageret i norsk skog ligger under bakken. Jordkarbon utgjør typisk 60-70% av totalen — tre til fire ganger mer enn i selve trærne. Myr er en ekstra karbonbombe: bare 50 dekar myr kan lagre like mye CO₂ som 150 dekar produktiv skog.
Plattformen oversetter ressursscorene til økosystemtjenester etter TEEB/IPBES-kategorier – relevant for både skogeiere som vil forstå den fulle verdien av eiendommen, og kommuner som trenger beslutningsgrunnlag for arealplanlegging og klimatilpasning.
For skogeieren: «Skogen din leverer 13 tjenester og lagrer i snitt 630 tonn CO₂ per hektar — det meste i jordsmonnet.» For kommunen: «Denne eiendommen bidrar med flomdemping, vannrensing og karbonlagring til lokalsamfunnet.»
SkogIT leder konsortiesøknaden «Skogens Digitale Tvilling» til Grønn Plattform 2026. Prosjektet samler skognæring, forskningsmiljøer, praktisk forvaltningskompetanse og offentlig sektor i et treårig løp for å gjøre norsk skogforvaltning datadrevet, klimatilpasset og transparent.
Målet er en åpen plattforminfrastruktur som knytter sammen skogens biofysikk med markedet for karbon- og biokreditter. Plattformen bygger sporbar dMRV (digital måling, rapportering, verifisering) som møter kommende EU-krav under CRCF, EUDR og EU-taksonomien.
I samarbeid med ForestSync kobles plattformens beregningsmotor til karbonmarkedet, fra bestandsdata via verifisering til sertifisert kreditt. To piloter: Våler kommune (rural) og Nordmarka/Oslo (urban, lukket hogst). Ambisjonen er at bærekraftig skogforvaltning ikke bare skal være riktig – det skal også lønne seg.
Vi er alltid åpne for samtaler med skogeiere, kommunale rådgivere, forskere og investorer som er opptatt av bærekraftig skogforvaltning, økosystemtjenester og grønn verdiskaping.